Lokale tannklinikker skal drive forebyggende arbeid mot dårlig tannhelse. Men en ny studie viser at arbeidet styres av tilfeldigheter og er lite forskningsbasert.

Den offentlige tannhelsetjenesten er lovpålagt å sørge for at vi lærer oss hva som skal til for å ta vare på tennene våre. De skal drive utadrettet virksomhet og det kan være alt fra informasjonskampanjer, opplæring av helsepersonell og besøk på skoler og sykehjem. Tall fra SSB viser at tannhelsetjenesten brukte 35 000 timer på utadrettet virksomhet i 2015. Men grunnlaget for arbeidet er tilfeldig. Det viser en ny studie fra UiT og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Nord-Norge (TKNN) og Øst (TkØ). I tillegg er det ingen holdepunkter for å si om arbeidet faktisk forebygger dårlig tannhelse.

Ansattes holdninger og engasjement avgjør

Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse blant 215 tannleger og 166 tannpleiere i 15 av 19 fylker i Norge. Der kom det fram at det forebyggende arbeidet oftest blir gjennomført i sykehjem, hjemmetjenesten og på helsestasjoner.

Typiske eksempler på tiltak var besøk på sykehjem for å veilede og gi opplæring til ansatte om munnstell og tannhelse hos eldre. På helsestasjoner ga de informasjon og opplæring til ansatte om kosthold, tenner og munnstell hos barn. Tannleger og tannpleiere besøkte også asyl- og flyktningmottak for å gi informasjon til beboerne.

Vanligvis ble målgruppene for tiltakene valgt ut av den lokale tannklinikken – av tannpleiere og ledere.

Forskernes undersøkelser viste at bare 40 prosent av klinikkene hadde rutiner for utadrettede tiltak. De brukte personalmøter, veilederen «Tenner for livet» og egne retningslinjer når de planla og oppdaterte innholdet i tiltakene.

– Det kan tyde på at innholdet i utadrettede tiltak ofte bestemmes lokalt og kan derfor påvirkes av de ansattes holdninger, motivasjon og personlig engasjement, sier Rasa Skudutyte-Rysstad, en av forskerne bak studien.

Støtter seg ikke på forskningen som allerede finnes

Det finnes flere internasjonale retningslinjer for beste praksis på helsefremmende tiltak. De har støtte i forskningen og tiltakene har en påvist effekt.

Disse retningslinjene gir eksempler på utadrettet virksomhet, men dette var lite kjent og brukt blant tannhelsepersonellet som svarte på undersøkelsen.

– Det tyder på at det er lite tradisjon for å støtte seg til forskning når de planlegger utadrettet virksomhet i tannhelsetjenesten, sier Skudutyte-Rysstad.

– Flere av de som svarte på spørreundersøkelsen etterlyste regelmessig vurdering og kvalitetssikring av tiltakene som ble satt i gang. Det kan tyde på at det er behov for i større grad å dokumentere og evaluere tiltak, slik at ressursene brukes mest mulig hensiktsmessig, fortsetter forskeren.

35 000 timer brukt

Hele 65 prosent av tannlegene og tannpleierne var fornøyde med de tiltakene som var i bruk. Samtidig mente 70 prosent av dem at tiltakene kan bli bedre om de regelmessig blir vurdert og kvalitetssikret.

35 000 timer ble brukt til utadrettet virksomhet i Norge i 2015, det tilsvarer 4667 arbeidsdager. Dette er timer rapportert inn fra samtlige offentlige tannklinikker, overtannleger og fylkestannleger.

Hvordan disse timene blir brukt og om det har noen effekt, finnes det lite dokumentasjon på i Norge, ifølge forskerne.

Styrt av ildsjeler

I 2011 satte fylkestannlegenes arbeidsutvalg i gang en evaluering av folkehelseprosjekt og tiltak i tannhelsetjenesten.

Det viste seg at mange av de forebyggende tiltakene ble satt i gang lokalt og gjerne av en ildsjel som ville gjøre noe ekstra i sitt distrikt eller på klinikken.

Det virket som mange hadde startet opp tiltak uten at å vurdere hvorfor og hvordan de skulle gjennomføres.

Arbeidsutvalget lagde en mal for planlegging og gjennomføring av fremtidige tiltak. Målet med malen av at tannhelsetjenesten skulle få økt kunnskap om folkehelsearbeid og hjelp til å sammenlikne resultater.

Denne malen ble ikke nevnt av noen av de som svarte på undersøkelsen.

Fylkestannleger: Ikke overraskende funn

Fylkestannlege Arne Åsan i Hordaland og nylig avgått fylkestannlege i Oppland, Bjørn Ellingsæter, er ikke overrasket over resultatene fra studien.

– Historisk sett har tannhelsetjenesten alltid fokusert på klinisk arbeid, sier Åsan.

– Det er også kjent at vi har en utfordring med at veldokumentert forskning ikke blir tatt til følge og gjennomført i praksis, sier Ellingsæter.

Avdelingsdirektør Per Magne Mikaelsen ved Helsedirektoratet fremhever at den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) gjør et betydelig arbeid for å ivareta tannhelsen for prioriterte grupper.

– Samtidig registrerer jeg at det kun er 40 prosent som har entydige rutiner for utadrettede tiltak. Spørreundersøkelsen viser tydelig at det er nødvendig med mer samhandling mellom DOT, helsestasjoner og den kommunale omsorgstjenesten.

I 2017 kom en faglig retningslinje for helsefremmende og forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten og helsestasjoner.

– Der står det at DOT skal ha et systematisk samarbeid med blant annet helsestasjoner, men det ser ut til at omfanget og rutinene for dette varierer, sier Mikaelsen.

– Undersøkelsen gir også inntrykk av at ansvarsområdene ikke er helt klare, fortsetter han.

– Mangel på tydelig strategi fra fylkeskommunen

– Dette er et ledelsesansvar. Det viser fylkeskommunens mangel på tydelig folkehelsestrategi for tannhelsetjenesten, sier tidligere fylkestannlege Ellingsæter.

– Vi trenger også de riktige folka som kan metode, statistikk og kompetanse på praksisnær forskning. Denne kompetansen har de odontologiske regionale kompetansesentrene, fortsetter han.

Disse kompetansesentrene har egne tannlegespesialister.

– Per i dag er det lite forskning på utadrettet tiltak og annen forebygging på de regionale kompetansesentrene. Det er jo noe som fylkeskommunene som eiere i større grad bør påvirke fremover, sier fylkestannlege Åsan.

– Vi må ta i bruk forskningsresultater og ha gode metoder for å endre rutiner og prosedyrer i tannhelsetjenesten. Til det trenger vi gode og motiverte ledere som ser viktigheten av kunnskapsbasert folkehelsearbeid, sier Åsan.

Helsedirektoratet viser til tidligere utgitte nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som gir føringer om å jobbe systematisk og kunnskapsbasert.

– Nå har Helsedirektoratet publisert første del av Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge fra 0 til 20 år, mens regjeringens kvalitetsreform «Leve hele livet» retter fokus mot befolkningen over 65 år og vil settes i gang fra 2019, sier Mikaelsen.

Det finnes også nasjonale strategier for forskning og innovasjon på dette feltet: «HelseOmsorg21» og «Sammen om kunnskapsløft for oral helse (2017-2027)».

– Alle disse skal bidra til kunnskapsbasert samhandling mellom tjenestene, sir han.