Trenger du hjelp? Ring oss på 22 83 54 00! Man-fre 09-15.
Regelverk2016-12-14T11:46:01+00:00

Nyttig informasjon om regelverk

Her vil du finne litt nyttig informasjon om hva som refunderes av HELFO. Helsenorge har også en nyttig oversikt over hvem som betaler, når det kommer til tannbehandling, som du kan lese her. Regelverk er i mange tilfeller komplisert å forstå, så du kan gjerne kontakte oss for en samtale.

Du vil legge merke til at terskelen er ganske høy for at stønad skal kunne gis. Derfor er det også viktig at du er påpasselig med tannhygienen og at du regelmessig får tennene dine kontrollert av tannlegen din. Vår forsikring dekker de fleste utgifter som det ikke gis stønad for, men det er en grunnleggende forutsetning for oss at du går regelmessig til kontroll hos tannlegen din. I Forsikringsvilkårene vil du se detaljert hva vi dekker og de tilfeller vi ikke utbetaler erstatning.

To lover avgjør hvem som får gratis tannbehandling og hvem som må betale; helt eller delvis. Folketrygdloven og Lov om Tannhelsetjenesten, hvor sistnevnte sikrer tre grupper gratis behandling. Betalingen skjer over fylkeskommunens budsjetter.

Grunnprinsipp for tannhelsen

  • Barn og ungdom fra fødsel og til og med det året de fyller 18 år.
  • Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
  • Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Videre skal fylkeskommunen sørge for et tilbud til 19- og 20-åringer og andre grupper fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Men hvis ressursene ikke er tilstrekkelige, skal gruppene prioriteres ut ifra den rekkefølgen som her er listet opp. Lov om folketrygd har bestemmelser om hvem som har krav på stønad fra folketrygden (staten) for behandling av definerte tann-, munn- og kjevesykdommer eller når bestemte lidelser fører til redusert tannhelse. Loven har også en «kan – bestemmelse», som hjemler fritt skjønn. Det betyr at muligheter for bidrag til visse typer behandling, men ingen rett. Støtte til tannbehandling kan i noen tilfeller også gis som en del av den kommunale sosialhjelpen. Det gjelder imidlertid ikke kostbar behandling.

Generelle regler

Karies – tap av tenner

Du betaler for utgifter som skyldes Karius og Baktus etter at du har fylt 20 år, hvis du er frisk. Karies blir ansett som resultat av dårlig tannpuss og feil kosthold. Mister du en tann fordi den har vært angrepet av karies, må du selv betale for ny. Må du rotfylle, betaler du alt selv. Staten betaler deler av regningen dersom en kjevekirurg må fjerne en rot på en tann. Dersom tennene ramler ut fordi du har marginal periodontitt (betennelse), kan du få støtte til å sette inn implantat, protese eller lignende, selv om dårlig tannhygiene er en medvirkende faktor også her.

Karies – sykdom

Du betaler bare deler av regningen dersom hull eller skader er medfødte eller skyldes ervervede lidelser, svært sjeldne sykdommer, kreft, alvorlige psykiske lidelser m.m. Det samme gjelder dersom problemene skyldes at du er blitt tørr i munnen på grunn av for eksempel pillebruk. Staten betaler imidlertid ingenting, selv om du oppfyller alle krav for å få støtte, hvis du ikke har oppsøkt tannlege på noen år. Da kan det hevdes at årsaken til karies m.m. er andre enn sykdommene. Bare sterkt sinnslidende får støtte selv om de ikke jevnlig går til tannlege.

Syreangrep

Du betaler hvis årsaken er at du har drukket for mye brus eller juice. Staten betaler hvis årsaken er magesyre, dersom syreangrepet skyldes en sykdom e.l. Folketrygdens regler tar ikke utgangspunkt i sykdomsbildet, men årsakene. Et omfattende og komplisert regelverk avgjør hvem som har krav på støtte.

Visdomstenner

Du betaler dersom visdomstennene må trekkes etter at de er kommet frem og fått hull. Staten betaler store deler av regningen hvis visdomstennene ligger litt kronglete til og trekkes før de kommer frem.

Tannregulering

Du betaler hele regningen dersom du vil rette opp skjeve tenner fra du er 19 år, hvis ikke behovet for kjeveortopedisk behandling er «svært stort». Frem til det året du fyller 18 år, betaler du en prosentvis del av regningen avhengig av behov. Det er søskenrabatt. Staten betaler 100 prosent hvis det er et «svært stort behov». Er det «stort behov», betaler staten 75 %, er det et «klart behov», betaler staten 40 prosent. Disse prosentene må tas med en klype salt: Dersom tannlegen er dyrere enn det staten refunderer, må pasientene betale mellomlegget. Det kommer i tillegg til den prosentandelen man betaler.

Rus og tenner

Du betaler ikke noe for tannbehandling på rehabiliteringsinstitusjon. Det offentlige betaler så lenge du er der. Budsjettene kan avgjøre hva slags behandling du får. Er behandlingen halvferdig når du forlater institusjonen, må du betale resten selv. Går du over på metadon eller Subutex, fører det ofte til karies på grunn av munntørrhet. Da kan du få støtte fra folketrygden, men bare hvis du har gått jevnlig til tannlege.

Tenner og ulykker

Du betaler bare en del dersom du slår ut tre tenner på jobb, fordi folketrygden anser det som en yrkesskade. Skjer det på fritiden, og du har privat forsikring, betaler du evt. bare egenandel til forsikringsselskapet. Folketrygden betaler deler av regningen når «skaden er omfattende ut fra en helhetsvurdering av tannsettets funksjon og estetikk». Tannlegen må søke om støtte. Sendes kravet senere enn seks måneder fra behandlingen ble avsluttet, får du ikke noe. Det gis bare støtte til første gangs behandling.

Trygdestønad til tannbehandling

Følgende tilfeller gis det offentlig støtte til i Norge. Dette er relativt sjeldne sykdommer, og forekommer i liten grad. Disse tilfellene omfattes ikke av forsikringen og følgelig kan erstatning ikke påregnes fra Norsk Tannhelseforsikring. Her er listen over diagnoser og tilstander som kan gi rett til stønad fra Folketrygden:

  • Sjelden medisinsk tilstand (spør tannlegen)
  • Leppe-kjeve-ganespalte
  • Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
  • Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander (organtransplantasjon, ulike krefttilstander, hiv/aids)
  • Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)
  • Periodontitt (tannkjøttsykdom)
  • Tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)
  • Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)
  • Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon (alvorlig tannslitasje)
  • Hyposalivasjon (munntørrhet)
  • Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)
  • Tannskade ved godkjent yrkesskade
  • Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)
  • Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne (tilstand som har vart i mer enn ett år og forårsaket redusert tannhelse)
  • Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)